Hvem er du, og hvor har du gjort av den lille jenta mi?

(Bilde: AKØ)

Nå nærmer det seg som alle foreldre frykter og håper på. Min lille jente har transformert seg til en vakker ung dame som flytter snart. Redet blir tomt på alvor.
 

Jeg forstår henne så godt. Da jeg var på hennes alder flyttet jeg også for meg selv. Utferdstrangen, trangen til å være sin egen herre, er nok sterk. Kanskje det er genetisk?
 

Men jeg tror jeg har lært henne det jeg kan for å klare seg selv. Hun kommer ikke til å sulte ihjel foran brødboksen, hun kan betjene en vaskemaskin og sortere tøyet sitt. Jeg tror hun kan støvsuge - i hvertfall har hun en støvsuger. Jeg regner med at hun fikser oppvask selv om det ikke er oppvaskmaskin.
 

Det økonomiske må jo på plass. Og det er andre ting som må være på plass også. Med andre ord, litt av hvert som må ordnes hvis det skal bli noe av, men går alt i orden flytter hun.

Og jeg er helt for at hun skal flytte hjemmefra - fri og bevare meg for hjemmeboende voksne barn. Men det ble så plutselig. Jeg hadde forestilt meg et par år til med hjemmeboing. Jeg lider muligens av "tomt rede-syndrom". Eller, - det høres så voldsomt ut. Jeg er litt skrekkslagen, men det kommer nok til å gå over etter hvert. Regner jeg med.
 

Det går helst godt... (Trur eg!)